Anmeldelse: «Crumb»

Robert Crumb liker å ri på ryggen til kvinner. Den absurde kunstneren som har skapt en karriere av sine seksuelle fantasier får nå kamera linsen rettet mot seg. Dokumentarskaperen Terry Zwigoff er klar til å stupe inn i Robert og hans families absurde liv.

Hva disse menneskene faktisk har mot til å innrømme foran kameraet er mer enn utrolig. Ren ærlighet er noe man sjeldent møter, men Robert Crumb og hans omgangskrets ser ikke ut til å frykte skam eller negative meninger. Her sitter en av brødrene hans og snakker om selvmordsforsøkene sine i full ro, mens den andre broren åpent legger ut om at han liker å dra ned skjørtene på kvinner han ser på gaten.

Filmens største sterkhet er at Robert Crumb, til tross for et relativt hat for menneskeheten, er er umulig å mislike. Han er rett og slett for sær, for unik og for ærlig. Mange vil nok hevde at han både er pervers og forstyrret, men han er den første som innrømmer dette. Han har jo skapt en karriere av det.

Her oser det av morbid humor. De spøker om selvmordsforsøkene, om deres tyranniserende far, forstyrrende fantasier og hva enn annet du aldri kunne ha forventet å se i en dokumentar. Når filmen er over føler du at du har sett noe minneverdig, noe sant. Dette er en fullstendig unik opplevelse som kan sees om og om igjen.  Den beste dokumentaren jeg har sett.

Karakter: 10/10
IMDb informasjon

Advertisements

Om filmgeneral

Journaliststudent på NKF Oslo. Har vært film entusiast fra tidlig alder og vil nå dele denne entusiasmen med deg!
Dette innlegget ble publisert i Film. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s